Slik gjør vi det hos oss – Min Friskole
Slik gjør vi det hos oss – Min Friskole
«Kunst, krop og elevers trivsel»
Introduksjon
«Kunst, krop og elevers trivsel» er tittelen på et masterprosjekt fra DPU (Danmarks Pædagogiske Universitetsskole) utarbeidet av Trine Kjær Skovgaard.
Trine Kjær Skovgaard er lærer på Min Friskole. Min Friskole er en nyetablert friskole som ligger i Ørom på Djursland. Skolen rommer 165 elever fra 0. til 9. årgang.
Les her hvordan ett av skolens ungdomstrinn gjennom et undervisningsforløp på fem uker opplevde og erfarte hvordan et faglig innhold kan tilegnes gjennom kunst, kropp og sanser.
Dessuten skisseres det hvordan Trine Kjær Skovgaard har brukt forskjellige metoder til å samle inn og bearbeide data om elevenes tilnærming til hverandre og den faglige konteksten både før og etter forløpet.
Bilde: Trine Kjær Skovgaard, Udskolingslærer på Min Friskole
Et annerledes undervisningsforløp
Da Trine Kjær Skovgaard skulle lage sitt masterprosjekt på DPU, var hun nysgjerrig på å undersøke de pedagogiske effektene av å inkludere kroppen, kunsten og sansene i et undervisningsforløp i dansk. Utgangspunktet for prosjektet var et undervisningsforløp med tittelen «Offer». Undervisningsforløpet har samarbeid, trivsel, estetikk, kunst og kropp som sentrale og bærende elementer. Gjennom forløpet har klassen bl.a. vært på besøk i en kirke, arbeidet med mimiske fremstillinger av malerier og sett skulpturen «Ofrende» av Peter Brandes. De har også laget skulpturer selv i leire og brukt kroppen til å gjengi og scenisk fremstille forskjellige offertematikker.
Trine Kjær Skovgaard fikk ideen til undersøkelsen etter å ha sett hvilken effekt på gruppedynamikken undervisningsforløpet hadde i en annen klasse. Her var det Trines kollega Bodil Kondrup som var ansvarlig for forløpet, mens Trine bare observerte.
«Jeg kunne se at de kom opp fra stolene, ansiktene deres ble mer levende og det ble mer samtale. Det der med å gjøre kroppslige øvelser, det ga et positivt samspill hvor det var plass til latter og moro samtidig som det handlet om et alvorlig tema.»
Trine Kjær Skovgaard opplevde hvordan elevene i den pågjeldende klassen ble mer aktive, og dialogen mellom dem ble utvidet. De kroppslige øvelsene hadde en effekt som Trine Kjær Skovgaard ikke hadde forventet, selv om hun hadde kjent klassen gjennom flere år. Det oppstod et positivt samspill hvor det faglige ble tilegnet på en ny måte.
|
Diagrammer i Klassetrivsel og figurasjonsteorien* Gjennom studien sin har Trine Kjær Skovgaard arbeidet med en teoretisk tilnærming til relasjoner mellom mennesker kalt figurasjonsteori. I figurasjonsteorien ses menneskelige relasjoner som innleiret i figurer, noe som indikerer at mennesker grunnleggende er dypt avhengige av de relasjonelle fellesskapene. Trine Kjær Skovgaard ble oppmerksom på at disse relasjonsfigurene kunne kobles sammen med sosiogrammene i Klassetrivsel. Teorien ble dermed levendegjort gjennom sosiogrammene, og det kunne skapes en sammenheng mellom teori og praksis. Figurasjonsteorien brukt i oppgaven tar utgangspunkt i opplevelsesanalysen, som er formulert av Søren Nagbøl |
Fokus på trivsel i undervisningsforløpet «Offer»
Deretter startet Trine Kjær Skovgaard forløpet opp i egen klasse sammen med Bodil Kondrup, som tidligere hadde gjennomført forløpet. I klassen til Trine Kjær Skovgaard var det en stor gruppe elever som hadde noen negative skoleerfaringer med i bagasjen. Trine opplevde hvordan klassen var veldig passiv og ikke-deltakende når hun ga dem faglige oppgaver. Uansett hvordan hun grep til an, forstummet samtalen så snart hun stilte spørsmål av faglig karakter til elevene. Trine Kjær Skovgaard foretok mange didaktiske tiltak, men ingenting hadde ønsket effekt.
Elevene hadde etterspurt mer bevegelse, kreativitet og materialitet i undervisningen, noe Trine Kjær Skovgaard kunne imøtekomme gjennom undervisningsforløpet.
Trine Kjær Skovgaard ønsket å undersøke om den mer kroppslige og materielle tilnærmingen til det faglige innholdet kunne ha en positiv effekt på elevenes sosiale og faglige trivsel.
Bilde: Skolevisioner
Utviklingen i elevenes faglige og sosiale trivsel
Trine Kjær Skovgaard brukte flere metoder for å måle elevenes opplevelser, tilnærminger og erfaringer.
- Hun ba dem skrive ned sine forventninger til aktivitetene og deretter sine konkrete opplevelser. Hun kalte det skriblerier.
- Hun observerte elevenes samspill, og hun snakket med dem underveis når kollegaen sto for de faglige aktivitetene.
- Hun benyttet seg av undersøkelser i Klassetrivsel.
Skriblerier
Før hver leksjon introduserte Trine Kjær Skovgaard og Bodil Kondrup elevene for dagens øvelser og aktiviteter. Elevene startet timene med å skrive sine forventninger til dagens oppgaver, øvelser eller turer. Trine Kjær Skovgaard kalte aktiviteten «skriblerier», noe som indikerer at det ikke var noen spesielle krav til det elevene skulle skrive ned. Elevene ble bedt om å tømme hodene.
«Når vi gjorde en øvelse eller var på tur, eller før vi startet undervisningsdagen, måtte de skrive fritt fra hodet hvordan de så for seg den dagen skulle bli. Når vi hadde gjennomført øvelsen, skulle de skrive hvordan de hadde opplevd det.»
Når de forskjellige aktivitetene var gjennomført, skulle elevene skrive om sine konkrete opplevelser. Lærerne fant bl.a. ut av hvilke holdninger og tilnærminger elevene hadde til den undervisningen som skulle foregå. Samtidig kunne de følge med på om det var noen utvikling underveis i forløpet.
Figur – Sosiogram: Skolevisjoner
Relasjonsdiagrammer og sosiogrammer
Trine Kjær Skovgaard brukte sosiogramspørsmål i Klassetrivsel for å undersøke om klassens dynamikk endret seg – både faglig og sosialt. Hun hadde tidligere observert at det spesifikke undervisningsforløpet «Offer» hadde en effekt på gruppedynamikken: Hun bestemte seg derfor for å bruke sosiogrammene for å lære mer om de forandringene i gruppedynamikken som forløpet muligens kunne resultere i.
Spørsmålene i Klassetrivsel skulle handle om den faglige og sosiale konteksten. Forløpet ble innledet og avsluttet med en undersøkelse i Klassetrivsel basert på disse to sentrale spørsmålene:
|
Spørsmålene er bevisst rettet mot roller og posisjoner, som er det Trine Kjær Skovgaard har ønsket å utforske og undersøke gjennom undervisningsforløpet. Elevene ble bedt om å svare på spørsmålene med et intervall på fem uker.
Klassen og «Offer»
Trine Kjær Skovgaard er av den overbevisning at trivsel må være en medspiller i all faglig planlegging. Ifølge Trine Kjær Skovgaard er det et dialektisk og gjensidig forhold mellom faglig og sosial trivsel.
«Jeg har grunnholdningen at alt man gjør på skolen også handler om å utvikle og opprettholde god trivsel. Jeg bruker trivselsarbeidet som noe som alltid er i spill når jeg planlegger undervisning.»
Ettersom noen av elevene i Trine Kjær Skovgaards klasse hadde lav faglig selvtillit, var de motvillige til å uttrykke seg i læringsfellesskapet, og det var vanskelig å få dem i tale, selv om Trine Kjær Skovgaard hadde prøvd forskjellige strategier.
I starten av undervisningsforløpet var elevenes respons forbeholden, men holdningen endret seg, og de ga uttrykk for større frihet i tilnærmingen til oppgavene og øvelsene. Noen sa til og med at de ikke oppfattet kurset som «skolefaglig», noe som ga dem mot på å delta og bidra.
«Man må hele tiden se de didaktiske vurderingene i forhold til den elevgruppen som er der, og hva man kan med dem. Her spiller dynamikken inn hele tiden. Man kan si at det ikke er noe nytt å drive med kroppslig og kreativ undervisning. Jeg tror bare at man skal gjøre det med utgangspunkt i hvem elevene er, og det de uttrykker. At man avstemmer det med gruppen og lar dem vise veien ved å snakke med dem og finne ut hvem de er og hva de vil.»
Elevgruppen uttrykte generelt stor glede over at den tradisjonelle undervisningsformen blir brutt. Den sanselige og kroppslige undervisningen tilbød elevene en mangfoldig og forskjelligartet måte å koble seg til det faglige stoffet på. I tillegg var elevene blitt hørt på ønsket om en annerledes tilrettelagt undervisning, noe som økte engasjementet.
Det generelle fokuset i undervisningsforløpet «Offer» var trivsel. Det førte til en forandret didaktisk tenkning, hvor det ikke ga mening å foreta en oppdeling av et faglig og sosialt trivselsaspekt.
Bilde: Canva
Figur – Relasjonsdiagram: Skolevisjoner
I sosiogrammene og relasjonsdiagrammene så Trine Kjær Skovgaard at det var små forskyvninger i gruppedynamikken gjennom undervisningsforløpet. Elevene hadde individuelt og i fellesskap erkjennelser som var både sanselige, estetiske, kroppslige og språklige. Oppmerksomheten var rettet mot de relasjonelle dynamikkene som påvirker det sosiale og profesjonelle læringsfellesskapet.
Det var Trine Kjær Skovgaards oppfatning at det ble skapt et tryggere rom for faglig fordyping gjennom de forskjellige aktivitetene.
Trine Kjær Skovgaard bestreber seg på å hele tiden lytte til elevenes opplevelser og den responsen de gir. Hun lar elevene gå foran og avstemmer de didaktiske vurderingene og faglige innholdet med elevgruppen.
Mangfold og inkludering tenkes inn i alle øvelser og aktiviteter for å skape muligheter for deltagelse i fellesskapet og i undervisningen. Hun ønsker å skape et trygt undervisningsrom hvor elevene er forberedt på det som skal foregå. De kjenner og forstår den funksjonen de har og hva som forventes av dem.
Trine Kjær Skovgaard så at trivselen ble støttet gjennom nye typer felles erfaringer, som involverte kroppen, kunsten og sansene. Ifølge Trine Kjær Skovgaard blir det mulig å møte seg selv, hverandre og lærerne i en forandret sosial kontekst. Prosessen og erfaringene har styrket og utvidet elevenes muligheter til å delta i det sosiale læringsfellesskapet.
Tidligere erfaringer med Klassetrivsel
|
Trine Kjær Skovgaard har brukt Klassetrivsel i mange år. Hun har tidligere gjennomført to undersøkelser i året – en ved skolestart og en ved skoleårets slutt. Nedenfor ses eksempler på hva Trine Kjær Skovgaard har brukt Klassetrivsel til
Hvis jeg vet at noen er litt perifere i klassefellesskapet, tenker jeg dem inn og med – spesielt gjennom forskjellige gruppekonstellasjoner eller sitteplasser. Eller jeg tilbyr en undervisning hvor flere kan være med, slik at man ikke skiller noen fra gjennom aktivitetene, men heller inkluderer flere. Det kan også være å gi barna roller eller funksjoner slik at de vet hva de skal gjøre.» Ifølge Trine Kjær Skovgaard gir dette en mulighet til å øke og utvide elevenes kunnskap om hverandre og dermed forhindre og forebygge at elever har en perifer posisjon i klassen. 2. Trine Kjær Skovgaard hadde en gang en elev som var både fysisk og verbalt dominerende. Det var ofte mange elever rundt den pågjeldende eleven, så han fremstod som veldig toneangivende og styrende. Trine Kjær Skovgaard brukte et spørreskjema i Klassetrivsel for å komme nærmere gruppedynamikken i klassen. Relasjonsdiagrammene og sosiogrammene viste overraskende at ingen av de andre elevene i klassen valgte den pågjeldende eleven som en god venn.
Det var lett å feiltolke elevens adferd og posisjon i klassen. Han så ut til å ha en veldig dominerende posisjon i fellesskapet, men i virkeligheten var han helt utenfor gruppen. Studien førte til et nytt perspektiv på denne eleven. Man kunne spørre seg selv hvilken relasjon de andre elevene hadde til ham, og hvorfor han reagerte slik han gjorde? Med den innsikten som sosiogrammene gir, ble det mulig å arbeide for å gi gutten en ny posisjon i fellesskapet. |
|
Hvis du har en god historie, vil vi gjerne høre fra deg: Har du gjennomført et undervisningsforløp som via en forandret didaktisk tenkning tilbyr elevene en mangfoldig måte å koble seg til det faglige innholdet på? Eller har du på andre måter sammentenkt trivsel og faglighet? Skriv til oss på info@klassetrivsel.dk eller ring oss på +45 71 99 08 62. |
Noter:
Figurasjonsteorien. Et fokus på kjeder av gjensidig avhengighet («figurasjoner») i stedet for isolert på individ eller struktur.
