10 klikk med musen - og undersøkelsen er klar!

Velg temaer og spørsmål tilpasset deltakerne

– og utnytt de mange smarte mulighetene og utallige tidsbesparende funksjonene

Klassetrivsel inneholder flere enn 100 spørsmål, som det står dere helt fritt å velge mellom

Spørsmålene er gruppert i temaer (undersøkelsesområder), som ‘Klassens liv’, ‘Elevens liv i klassen’, ‘Elevenes posisjoner og relasjoner’, ‘Grupperinger i klassen’, ‘Mobbing’, ‘Elevens forhold til skolen’, ‘Elevens forhold til undervisningen’, ‘Elevens forhold til lærerne’, ‘Uro i klassen’, ‘IKT og medier’, ‘Språbruk i klassen’. For barnehager heter noen av temaene ‘Barnets vennskaper’, ‘Lek og aktiviteter, ‘Fysiske rammer’, ‘Barnet og de voksne’. Alle undersøkelsesområdene er utarbeidet i samarbeid med erfarne lærere, pedagoger og rådgivere og er testet og tilpasset i praksis gjennom årene.

Før dere velger ut relevante temaer (undersøkelsesområder), velger dere ett av ‘nivåene’: Barnehage, SFO, 1.-4. trinn, 5.-7. trinn, 8.-10. trinn eller Videregående. De fleste nivåene finnes også på nynorsk. På hvert ‘nivå’ er spørsmålstypene og formuleringene nemlig tilpasset aldersgruppen og gir blant annet mulighet for å støtte teksten med lyd og bilder til de yngste eller andre deltakere, som ikke leser så godt.

Dere kan også formulere og legge til deres helt egne undersøkelsesområder og spørsmål og på den måten forme undersøkelsen til den aktuelle deltakergruppen. I Klassetrivsel har dere friheten til å utforme akkurat den undersøkelsen, som dekker behovet hos dere.

Når undersøkelsen er satt opp, svarer deltakerne på den med hver sin personlige engangsnøkkel. Straks etter har dere tilgang til de mange visningene og mulighetene, som  funksjonene i Klassetrivsel har å by på. Les om noen av dem her på siden.

Sosiogram* – overblikk over deltakernes relasjoner

En Klassetrivselundersøgelse kan inneholde ett eller flere relasjonsspørsmål. Et relasjonsspørgmål kan f.eks. være: «Hvem leker du med i friminuttene?» Deltakerne velger en eller flere av de andre deltakerne som svar på spørsmålet.

I rapporten blir deltakernes valg av hverandre blant annet vist i ett sosiogram. Sosiogrammet visualiserer relasjonene mellom deltakerne. I den innerste sirkelen vises de deltakerne, som flest andre deltakere har valgt. I ytterste sirkelen vises de deltakerne, som ble valgt færrest ganger. På den måten ser dere,hvem som har et stort nettverk og hvem som ikke har det.

Pilene i relasjonsdiagrammet viser, hvem deltakerne har valgt i forhold til spørsmålet. Grå piler er ensidige valg, grønne piler er gjensidige valg mellom 2 deltakere. De røde pilene er også gjensidige valg, men da har flere enn 2 deltakere valgt hverandre alle sammen.

Når dere gjennomfører en undersøkelse i Klassetrivsel som inneholder relasjonsspørsmål, blir dere oppdaterte på de aktuelle relasjonene som deltakerne har til hverandre i de tilhørende sosiogrammene i rapportene deres.

*Klassetrivsel-sosiogrammene genereres ut fra anerkjente sosiometriske prinsipper. Sosiometri er en metode som brukes til å kartlegge og analysere sosiale relasjoner og gruppedynamikker (les evt. mer om begrepet ‘sosiometri’ her).

Elevnavn, som fremgår av eksempelet til venstre er naturligvis fiktive.

Relasjonsdiagram* – overblikk over større deltakergrupper

I et relasjonsdiagram er en variant av sosiogrammet, som kan vise relasjoner mellom mange deltakere, f.eks. alle elevene på ett trinn og på tvers av klasser. F.eks. kan en klasse på et trinn fremheves i diagrammet, for tydeligere å kunne se, hvor mange relasjoner de har til elever i de andre klassene på trinnet. Dere kan også fremheve en enkelt elev for å se, hvilke relasjoner denne eleven har til andre elever på hele trinnet.

Pilene i relasjonsdiagrammet viser, hvem deltakerne har valgt i forhold til spørsmålet. Grå piler er ensidige valg, grønne piler er gjensidige valg mellom 2 deltakere. De røde pilene er også gjensidige valg, men da har flere enn 2 deltakere valgt hverandre alle sammen.

*Klassetrivsel-relasjonsdiagrammer genereres ut fra anerkjente sosiometriske priscipper. Sosiometri er en metode for å kartlegge og analysere sosiale relasjoner og gruppedynamikker (les evt. mer om begrepet ‘sosiometri’ her).

Elevnavn, som fremgår av eksemplet til høyre er naturligvis fiktive.

Stablede stolper – opptellinger

Stablede stolper viser en opptelling av deltakernes svar på en gruppe av spørsmål.

I eksemplet til venstre gjelder det en opptelling av svarene på en hel rekke relasjonsspørsmål. Det fremgår også av boksen unde selve stolpediagrammet til venstre. De stablede stolpene i dette eksempelet viser på den måten antall relasjoner for elevene i en klasse.

Med en opptelling illustrert som stablede stolper, kan rapporten gi dere innsikt i, hvem av elevene deres som har fått mange valg og hvem som ikke har fått så mange valg. Ut fra fargene på stolpene kan dere også se på hvilke spørsmål deltakerne har fått valgene sine.

Elevnavn, som fremgår av eksempelet til venstre er naturligvis fiktive.

Stolpediagram – svar på enkeltspørsmål

Eksempelet til høyre viser, hva en deltakergruppe har svart på et enkelt valgspørsmål.

Tallene til høyre for diagrammet her representerer hvert sitt valg. Hvilket valg som hver tall representerer fremgår i rapporten på samme siden som selve diagrammet.

Alle diagrammene for en deltakergruppe, eksempelvis en klasse, viser hva hver enkelt deltaker har valgt som svar på det pågjeldende spørsmålet.

Elevnavn, som fremgår av eksempelet til høyre er naturligvis fiktive.

Kommentarfelter – kvalifiserer svarene

Til hvert spørsmål har deltakeren mulighet for å utdype svaret sitt i ett kommentarfelt. Feltet gir deltakeren mulighet for å forklare og presisere valgene sine. Det kan også hende at deltakeren ønsker å komme med forslag, ønsker eller en vinkel, som dere ikke har tenkt på eller som de eksisterende valgene umiddelbart ikke gir deltakeren mulighet for å utrykke.

De aller fleste elevene setter pris på for å kunne utdype og presisere svarene sine og få fortalt dere akkurat det som de har på hjertet. Kommentarene deres kavlifiserer svarene deres og kan gi dere et godt utgangspunkt for en etterfølgende samtale med den enkelte.

Elevnavn, som fremgår av eksempelet til venstre er naturligvis fiktive.

Konstruktive forslag – nye grupper eller sitteplasser

Med utgangspunkt i en undersøkelse kan dere raskt og enkelt sette opp kriteriene dere har for å dele opp deltakergruppen i undergrupper, og med det samme få vist Klassetrivsels konstruktive forslag. På den måten kan dere spare mye tidkrevende arbeid i dagligdagen og sikre elevene innflytelse, samtidig med at eksempelvis faglig svake eller sosialt utsatte elever ikke blir oversett.

Klassetrivsel generer gruppeforslag på bakgrunn av deltakernes svar på de relasjonsspørsmålene, som dere har valgt til undersøkelsene deres – ut fra de, som ligger klar i Klassetrivsel, eller relasjonsspørsmål som dere selv har formulert. Et slikt spørsmål kunne f.eks. være: «Hvem bør du jobbe sammen med, for at innsatsen din bir best mulig?» Dere kan også opprette et spørsmål som: «Hvem vil du gjerne jobbe sammen med i norsktimene?».

Når eleverne har svart på undersøkelsen, kan det bli generert forslag til konstruktive arbeidsgrupper eller sitteplasser, som i eksempelet til venstre. Dere bestemmer gruppestørrelsene, om det må gjøres noen unntak eller vises større hensyn til noen av deltakerne sine valg, for på den måten å kunne utvikle og styrke de faglige og sosiale fellesskapene til barna/elevene.

Elevnavn, som fremgår av eksempelet til høyre er naturligvis fiktive.

Vurdering – er dere enig med deltakerne?

Når dere tar med vurderingsspørsmål i en undersøkelse skal deltakerne vurdere seg selv i forhold til de emnene og tilhørende områdene, som dere har bestemt. Dere kan f.eks. opprette «kroppsøving» som et emne og «deltakelse» som et område. Da vil eleven bli spurt  om å vurdere sin egen deltakelse i faget kroppsøving på en femtrinnsskala, som dere også har bestemt ordlyden i. Før dere ser på deltakernes egenvurderinger setter læreren inn sin vurdering av hver elev fra deltakergruppen på de samme emnene og områdene. Deretter vil diagrammet i rapporten tydeligt vise, hvor og i hvilken grad elevens egen oppfatning er forskjellig fra lærerens.

I eksempelet til venstre vises både elevenes og lærernes vurderinger av elevene i en klasse i forhold til et emne og et område. Elevens plasering ift. y-aksen viser elevens egen vurdering, og plaseringen ift. x-aksen viser lærerens vurdering av eleven. Elever, som er plasserte i den grå området har samme, eller nesten samme, oppfatning av seg selv som læreren har av eleven. Elever under det grå området vurderer seg selv noe lavere, enn læreren gjør, og elever over det grå området vurderer seg selv noe høyere. På den mten har dere raskt overblikket over hvem av elevene, som oppfatter seg selv annerledes i forhold til, hva de ansvarlige voksne rundt dem tenker, tror eller forventer.

Av den enkelte deltakerrapporten vil det også fremgå et diagram, som viser samtlige emner og områder, som den pågjeldende eleven selv og dennes lærer(e ) har vurdert. Diagrammet kan være et nyttig dialogredskap i elev- og skole/hjem-samtaler.

Elevnavn, som fremgår av eksempelet til venstre er naturligvis fiktive.

CL-forslag – Cooperative Learning grupper

Cooperative Learning er et anerkjent prinsipp for strukturering av samarbeidsformer i undervisningen og er eksempelvis ofte brukt i språkundervisning. Når dere bruker vurderingsfunksjonen i forbindelse med en Klassetrivselundersøkelse, er det via gruppeforslagsfunksjonen og ut fra (fag)lærernes vurderinger av elevene mulig å få systemet til å generere forslag til arbeidsgrupper i samsvar med prinsippene i Cooperative Learning.

Det kan ta lang tid å sette sammen gyldige Cooperative Learning grupper. Men med Klassetrivsel som hjelpemiddel, blir det lett og enkelt å få dannet gyldige arbeidsgrupper ut fra deres vurderinger av eleveres evner, innsats eller et annet standpunkt.

Elevnavn, som fremgår av eksempelet til høyre er naturligvis fiktive.

En Klassetrivselundersøkelse gir dere mange muligheter

Dere kan blant annet

  • dele undersøkelsene med relevante kollegaer
  • gjenta undersøkelser for de samme deltakergruppene eller for nye deltakergrupper
  • sammenligne med resultater fra en tidligere undersøkelse for den samme deltakergruppen og/eller sammenligne resultater for flere deltakergrupper i den samme undersøkelsen
  • se svarene fra en enkelt deltaker
  • laste ned rapporter i PDF, Word og Excel
  • kopiere innholdet (alle spørsmål og valg) over i en ny, redigbar undersøkelse
  • anonymisere diagramvisninger, slik at de eksempelvis kan bruges på foreldremøter

Totalt sett er Klassetrivsel rett og slett enkel å bruke og krever ikke mye IKT-kjennskap. Bare noen få klikk og Klassetrivsel gjør resten av jobben.

Opplev Klassetrivsels utallige funksjoner

Vi tilbyr gratis prøveperiode på Klassetrivsel i 8 uker
Les mer her