Sånn gjør vi hos oss – Skæring skole

Vi gjennomgår hvordan Steffen Sax har implementert  Klassetrivsel i det daglige arbeidet med elevenes trivsel og læringsmiljø på Skæring skole, og hvilke fordeler han og hans kollegaer på skolen fremhever i forbindelse med å arbeide med Klassetrivsel.

Du kommer innom:

• Steffen Sax’ rolle som pedagogisk leder
• Prosessen omkring utførelsen av undersøkelsene
•  Årets gang på Skæring skole med Klassetrivsel
• og til sist en oppsummerende gjennomgang av de fordeler man opplever på skolen ved å arbeide med Klassetrivsel.

Vi håper at dette kan være en inspirasjon til deg om hvordan Klassetrivsel kan innarbeides i hverdagen på deres skole.

God fornøyelse!

Prosessen omkring utførelsen av undersøkelsene.

Steffen Sax fastsetter undersøkelsenes spørreramme og benytter spørsmål fra Klassetrivsels gjennomarbeidede spørsmålsbibliotek og berammer undersøkelser til cirka 20 spørsmål i alt. Utover spørsmål fra spørsmålsbiblioteket, som er en del av Klassetrivsel, tilføyer Steffen Sax også egne selvkomponerte spørsmål vedrørende elevenes digitale liv, da han anser opplysninger om dette som meget viktig viten å ha om den aldersgruppen det arbeides med. Når man oppretter en undersøkelse har man mulighet for å tilføye egne spørsmål, hvilket gir mulighet for at egne undersøkelsesområder kan tilføyes og tilpasses klassens/skolens behov.

Steffen Sax inkluderer ikke flere spørsmål enn 20, da han ønsker å få en undersøkelse av høy kvalitet. Stilles det mange spørsmål til elevene vil det være riskiko for at en del elever begynner å svare med en høy grad av likegyldighet, hvilket naturlig vil forringe datasettets kvalitet.

Undersøkelsene gjennomføres i alle klasser, og når det foreligger innsamlet data, leser Steffen Sax igjennom rapportene og ber likeledes klassens lærere og pedagoger om å lese rapportene.  Alle klassene behøver ikke å gjennomføre undersøkelsene samtidig. Dette gir en fleksibilitet i den daglige undervisningen, hvor lærerne har frihet til å tilrettelegge avviklingen av undersøkelsene, slik at de passer inn i den planlagte undervisningen.  Denne fleksibilitet gjør også at Steffen Sax ikke blir overarbeidet av arbeidet med å lese igjennom alle klassens rapporter.  Det kan både han og lærere/pedagoger gjøre løpende i takt med at undersøkelsene gjennomføres i de respektive klasser.

Etterfølgende diskuteres resultatene i dybden på de halvårlige klassekonferanser.  Foruten Steffen Sax og klasselærerne, deltar også Klubbens pedagoger i arbeidet omkring klassekonferansene.  Alle får mulighet til å «nørde» data, som Steffen Sax uttrykker det.  Han fremhever videre at det for alle, datatekke eller ei, er meget lett å lese og forstå de forskjellige diagrammer i Klassetrivsel.  At data bearbeides av Klassetrivsel gjør arbeidet med data herfra lett, og det er lett å lese seg til forskjellige problemstillinger, slik at det også blir enklere å målrette og utvelge tiltak i trivselsarbeidet.  Steffen Sax legger særlig vekt på at sosiogrammene er en stor hjelp.  At pilene har forskjellige farger gjør det lettere å identifisere større og mindre grupperinger, samt elever som har et veldig lite eller intet nettverk.

Når data er «nørdet» (red:lest) nok, utvelges forskjellige fokusområder og tiltak ift disse planlegges.  Steffen Sax gjør oppmerksom på at Klubbens pedagoger inndras, da det sosiale arbeidet er deres spisskompetanse og fordi de har barna i mange timer etter skolen.  Han gir eksempel på en litt hård guttegruppering, som godt kunne trenge å bli løsnet litt opp. Den oppgaven deltar Klubbpedagogene (fritidsdelen) også i.

Oppfølgende tiltak, med fokus på elevenes trivsel, er en del av det systematiske arbeidet, hvor Klassetrivsel inngår.  Etterdiskusjonene på klassekonferansene, hvor diverse tiltak blir planlagt, settes det også en dato for en oppfølgende undersøkelse.  Den oppfølgende undersøkelsen evaluerer de iverksatte tiltaks effekt og ligger til grund for eventuelle nye tiltak.  På den måten blir det kontinuerlig arbeidet med data fra Klassetrivselsrapportene.   Ved denne iterative arbeidsprosess foreligger det alltid data fra en nylig undersøkelse, som er under bearbeidning og man har en ny undersøkelse på tegnebrettet. Den nye undersøkelsen skal evaluere de iverksatte tiltak og ligge til grunn for fremtidige tiltak.

Figuren illustrerer prosessen med Klassetrivsels rapporter, som arbeidet er organisert ved Skæring skole.

Årets gang med undersøkelsene

Som nevnt har Steffen Sax fastlagt arbeidet omkring bruken av Klassetrivsel, slik at arbeidet er en obligatorisk del av klassekonferansene.  Derfor er det en fast og klar struktur.

• Opp til jul utføres en undersøkelse innen klassekonferansene
• I januar/februar til mars iverksettes tiltakene og får den tid de skal ha til å virke
• I april utføres en oppfølgende undersøkelse, som evaluerer tiltakenes effekt
• I mai leses data fra april-undersøkelsen på klassekonferansene og nye tiltak besluttes og iverksettes
• Det følges opp neste høst på siste vårs undersøkelse og tiltak med en undersøkelse

Fordeler med å arbeide med Klassetrivsel

Steffen Sax nevner flere fordeler ved å arbeide med Klassetrivsel.  I dette avsnittet vi vi nevne de viktigste aspekter, som Steffen Sax fremhever.

Den største fordelen ved å benytte Klassetrivsel er at både han som leder, og klasselærerne/pedagogene får et enkelt og raskt innblikk i elevenes oppfattelse av deres trivsel og læringsmiljø.  De innsamlede data er lett å få en oversikt over, da de er forarbeidet i Klassetrivsels forskjellige diagrammer.  Særlig sosiogrammene og de stakkete søylene er gode og overskuelige.. Sosiogrammene og de stakkete søylene er presentert med forskjellige farger, for å gjøre lesningen av dem lettere.  Generelt er Klassetrivselsrapportene lette å lese og forstå, forteller Steffen Sax.

Plattformen er også meget   overskuelig og betjeningsvennlig.  Det er lett å oppsette en undersøkelse og dele den med kollegaer.  Deres erfaring er at det også er lett for elevene å  besvare undersøkelser, fordi det ikke er forstyrrende elementer og oppsetningen er intuitiv lett for dem.

Verdien av outputtet fra undersøkelsene er høy, og det krever kun litt tilvenning for det pedagogiske personalet å arbeide med og lese rapportene i Klassetrivsel, forteller Steffen Sax. Etter hvert er det blitt et sånaturlig verktøy for lærerne, at flere helt «autonomt» (altså ut over de obligatoriske «skal-undersøkelsene) er begynt å oppsette og utføre deres egne små undersøkelser blant elevene.  Den autonome bruk er Steffen Sax begeistret for, for det betyr at lærerne har tatt verktøyet til seg og er glad for å benytte Klassetrivsel.  Det er enda flere lærere og pedagoger i innskolingen, som er begynt å spørre nysgjerrig om Klassetrivsel.  Grunnen til at enda flere er begynt på den autonome bruk, er nettopp fordi verktøyet er så enkelt og overskuelig å bruke.  Steffen Sax antar at den modellen de har for bruken av Klassetrivsel vil bli adoptert av innskolingens lærere, pedagoger og pedagogiske ledere.

Generelt mener Steffen Sax at Klassetrivsel er en virkelig god metode til å arbeide dataorientert. Det kan være vanskelig å arbeide dataorientert som lærer eller pedagog på gulvet, hvor det er mange viktige oppgaver, men med Klassetrivselrapportene er det enkelt og klart for alle.  Ikke kun for ledelsen.

Har du kommentarer eller en god historie du vil fortelle? Ta kontakt med irene@skolevisioner.dk