Slik gjør vi hos oss – Toftir Skuli (Færøerne)
Lesetid: 6 minutter
Slik gjør vi hos oss – Toftir Skuli
Beretningen her tar utgangspunkt i et intervju vi gjennomførte med Aage Dyssegaard fra Toftir Skuli. På Toftir Skuli er de helt nye brukere av Klassetrivsel og AKT-læreren, Aage, ville gjerne fortelle oss om sine og kollegenes opplevelse av å benytte Klassetrivsel.
Beretningen inneholder:
- En kort presentasjon av skolen der Aage Dyssegaard er ansatt og hvorfor de har begynt å bruke Klassetrivsel
- Om hvordan de har gått i gang med å bruke Klassetrivsel
- Og, hvordan de regner med å benytte Klassetrivsel fremover.
Så, hvis du er ny bruker av Klassetrivsel eller overveier et abonnement, så kan du lese litt her om hvordan det er å være ny bruker av verktøyet, samt få informasjon om hvordan andre nye brukere har grepet verktøyet an, og som er godt i gang med å bruke det. Hvis du gjerne vil lese om noen av våre erfarne brukere som har jobbet med Klassetrivsel i flere år, så er det også andre historier fra blant annet Kolding Kommune og Skæring Skole. Begge ligger og venter på bloggen.
Toftir Skuli – en liten skole på Færøyene
Aage Dyssegaard er Toftir Skulis AKT-lærer og han tar seg av alle skolens klasssetrin. Han har nylig tatt utdasnnelse som AKT-lærer på Færøyene, og det er gjennom dette han er blitt kjent med Klassetrivsel. Han har tidligere brukt sosiogrammer i arbeidet sitt på skolen, men det har alltid vært stort og arbeidsomt siden alle opplysninger og skjemaer skulle lages for hånd. Med Klassetrivsel er den langsommelige bearbeidingen fjernet og Aage kan nå bruke tiden til å fordype seg i andre oppgaver, f.eks tolkning av sosiogrammene, samt kvalifiseringen av tiltak i forhold til funnene. Med samme tidsforbruk vil også kvaliteten på tiltakene derfor bli bedre. Det nevner han også som en stor fordel med verktøyet.
Skolen, som Aage Dyssegaard er ansatt ved er en Færøyisk skole med cirka 210 elever. Skolen er en liten grunnskole, som går fra førskole og opp til 10. klasse. Skolen er en del av et lokalmiljø, som er preget av at alle kjenner hverandre. Praktisk talt alle har gått på skolen. Helt fra besteforeldrenes generasjon til den yngre generasjonen som nå utfolder seg i gangene på skolen.
En kommentar fra læreren om skolen og miljøet den er i, er også at fordi alle kjenner alle og samfunnet er så lite, kan det være en risiko for at noen elever blir låst i en «rolle», som ikke alltid er passende. For eksempel, hvis far i en familie var en laban på skolen, er det en risiko for at denne «rollen» overføres til barna. Her forteller Aage Dyssegaard at Klassetrivsel gir lærerne innsikt i den aktuelle generasjonens potensiale og utfordringer, og øker sjansen for at synet på en elev ikke farges av lærerens hukommelse om tidligere generasjoners unoter.
Videre er det ofte slik, at når skolen (og samfunnet) er så lite så kan det bety, at man som lærer har en forestilling om at man vet alt alle elevene sine. Det viser seg imidlertid ofte å ikke være tilfelle, hvilket også understrekes av Aage Dyssegaard, da han og hans kolleger i alle undersøkelser de har gjennomført, har oppdaget flere aspekter, som de «…ikke har sett». Dette er bare noen av fordelene ved Klassetrivsel, som fremheves i intervjuet med AKT-læreren.
Erfaringer og førsteinntrykk – om å komme i gang og se resultater
Fordi Aage Dyssegaard gjerne ville forsøke seg med programmet overtalte han sine kolleger til å være med på å prøve ut Klassetrivsel. Han forteller, at han spesielt «solgte inn» ideen om redskapet til kollegene ved at fortelle dem om de klare fordelene ved å ha en anonymisert versjon av et sosiogram med til en elev- / foreldresamtale. Selvfølgelig var alle kollegene nysgjerrige og ville gjerne prøve ut en gratis prøveperiode.
Allerede i løpet av de første ukene gjennomførte de undersøkelser i syv av skolens ti klasser, anført av Aage Dyssegaard. Som nevnt tidligere gjorde de funn i alle undersøkelser som de ikke visste noe om på forhånd. Videre fant Aage noe i sin egen klasse, som han kunne bruke i en helt konkret situasjon. Det spesielt interessante her er at selv en dyktig AKT-lærer kan oppdage «skjulte» utfordringer, som han ikke var klar over.
Tidligere, før Toftir Skuli startet et prøveabonnement, henvendte en bekymret mor seg til Aage. Hennes datter som var elev i klassen han underviste, ga uttrykk for at hun ikke hadde noen å være sammen med og at ingen ville være venn med henne. Dette forbløffet den oppmerksomme AKT-læreren, da han ikke hadde opplevd situasjonen slik piken beskrev den.
Straks etter starten på prøveperioden ble det satt opp og gjennomført en undersøkelse i den gjeldende klassen, og da Aage Dyssegaard leste rapporten etterpå tegnet det seg et godt og mer objektivt bilde av hvordan pikens situasjon så ut. Det viste seg nemlig i sosiogrammet at hun var den eleven som flest valgte. Det kan tyde på at eleven ikke er oppmerksom på at det faktisk er mange klassekamerater som gjerne vil leke med henne. Dette faktum endrer selvfølgelig ikke på pikens opplevelse,men ved å gi henne informasjon om at det var mange andre som valgte henne, kan man støtte henne i at det er flere mulige lekekamerater, og åpne øynene hennes for en annerledes oppfattelse av hvordan virkeligheten kan se ut.
Det ble avtalt et møte med piken og foreldrene hennes. På møtet ble de vist et anonymisert sosiogram. Piken ble fortalt hvor mye hun hadde blitt valgt. Av hensyn til GDPR opplyses selvfølgelig ikke familien og eleven om hvem som velger henne, men det blir likevel tydelig for eleven, at mange velger henne. Med denne metoden fikk piken nytt mot for å finne lekekamerater og et annet syn på saken om at hun ikke ble valgt av sine klassekamerater, hvilket selvfølgelig bidrar positivt til selvfølelsen hennes.
Undersøkelsenes resultater benyttes i flere sammenhenger
Det var selvfølgelig ikke bare i Aage Dyssegaards egen klasse at Klassetrivsel-undersøkelser ble gjennomført i løpet av prøveperioden. Faktisk rakk lærerne (sammen med AKT-læreren) å gjennomføre undersøkelser i 7 av skolens 10 klasser. I fire av klassene hjalp Aage til i alle fasene av undersøkelsen: oppsett, gjennomføring, avlesning og tolkning av rapporter, og så selvfølgelig til å velge tiltak på bakgrunn av data fra undersøkelsene. Noen av lærerne kastet seg også direkte ut i å lage undersøkelser selv. De fikk kun gjennomgått hvordan man setter opp undersøkelsene (her kan e-læringen vår benyttes), deretter var de ganske selvgående.
I alle klasser fant skolens lærer ting i rapportene som var oppsiktsvekkende og som de ikke hadde lagt merke til i sine daglige observasjoner av elevene. Det faktum kom litt overraskende på dem. Aage Dyssegaard forteller, at de (før Klassetrivsel-undersøkelsene) hadde oppfattelsen av at de visste det meste om elevene. At de i alle klassene fant forhold som de ikke hadde lagt merke til i sine daglige observasjoner av elevene, kom litt overraskende på dem. Dette ser de imidlertid ikke på som en kritikk av sine observasjoner, men mer som et behov for å supplere dem. Å få disse nye opplysningene oppfattes som verdifull kunnskap på skolen, kunnskap som de rett og slett ikke har mulighet til å få gjennom observasjoner. Det støtter derfor deres daglige arbeid og utstyrer dem enda bedre til å styrke elevenes trivsel.
I tillegg til at lærerne får verdifull innsikt i elevenes relasjoner og trivsel, får de også et riktig godt grunnlag for å velge tiltak og målrette disse tiltakene. Et eksempel som Aage gir i intervjuet er at han i sin klasse (2. klasse) bruker forskjellige virkemidler ift elevenes trivsel. Han nevner følgende:
- Arrangerte leker
- Massasjehistorier
- Bytte av plasser
- Bytte av grupper
- Bytte av arbeidsformer
Alle disse tiltakene målrettes ut ifra de opplysningene om barnas relasjoner som fås i Klassetrivsel-rapporten. Et eksempel: Hvis to elever kun velger hverandre og ikke har noen andre relasjoner, kan læreren (her Aage) målrette sine lekegrupper, sitteplasser og arbeidsgrupper, på en måte som støtter de to elevene i å få andre relasjoner enn bare hverandre.
Når prøveperioden er over
Etter endt prøveperiode ble de på Toftir Skuli enige om, at de ville fortsette med et abonnement. Erfaringene fra prøveperioden var så gode, at de gjerne ville arbeide videre med Klassetrivsel.
Det er planen, at de på sikt skal arbeide ut ifra et syklisk prinsipp. Med dette menes, at de kontinuerlig vil arbeide med Klassetrivsel ved å vurdere hvilke kriterier undersøkelsene skal settes sammen ut ifra (altså, hva de gjerne vil vite noe om), avlesing og tolking av rapportene og ut ifra disse iakttakelsene velge og arbeide med målrettede tiltak. Hos Klassetrivsel har vi utformet en figur, som kan hjelpe til med forståelsen av hvordan man kan arbeide syklisk med Klassetrivsel-undersøkelser.
Fordeler ved å arbeide med Klassetrivsel på Toftir Skuli
Det er selvfølgelig mange fordeler ved å arbeide med Klassetrivsel, men et par av de fordelene som Aage Dyssegaard fremhever i intervjuet fortjener å bli nevnt spesielt.
Det er en klar fordel og antagelig også den viktigste ifølge Aage, at lærerne ut ifra rapportene får mer enn magefølelsen å arbeide ut ifra. Dette er et aspekt som samtlige av våre kunder forteller om, og poenget her, er at man som lærer ikke skal argumentere for sine elevers trivsel ut ifra hva man som lærer «føler». Arbeid/tiltak kommer til å bygge på data og ikke på lærerens magefølelse.
Kanskje like så viktig er det at Klassetrivsel automatiserer de langsomme og trege prosessene som lærerne tidligere har utført manuelt. Med Klassetrivsel trenger ikke lærerne å sitte og prøve å lage sosiogrammer manuelt, noe som frigjør mye ressurser og tid som i stedet kan benyttes direkte i interaksjon med elevene.
Fleksibiliteten i Klassetrivsel fremheves også. At det er enkelt å tilpasse forskjellige situasjoner og arbeidsflyter for lærerne er et stort pluss. Aage forteller at hver enkelt lærer kan tilpasse undersøkelsene til sin spesifikke klasse, og at de dessuten kan gjennomføre undersøkelsen når det passer inn i den planlagte undervisningen, gir en ønskelig fleksibilitet.
Konklusjon
Det dukker opp et tydelig bilde av at lærerne på Toftir Skuli er glade for at de kan benytte Klassetrivsel. De setter stor pris på verktøyets fleksibilitet og tilpasningsmuligheter. At det også er enkelt for dem å arbeide med (ikke all begynnelse er vanskelig) gjør at lærerne er svært villige til å benytte det og de kan alle se verdien av datarapportene som genereres automatisk på bakgrunn av elevenes svar. Lærerne opplever at Klassetrivsel supplerer arbeidet deres med elevenes trivsel og læringsmiljø på en nyttig måte. Det er også grunnen til at de valgte å fortsette med et abonnement etter at prøveperioden utløp.
Aage Dyssegaards eksempel med den triste eleven er et tydelig eksempel på, hvordan data fra en undersøkelse fort kan spille en rolle og hvordan en elevs trivsel raskt kan hjelpes godt på vei igjen.
Har du kommentarer eller en historie å fortelle? Kontakt irene@skolevisioner.dk
